Grunnlagt av Roberto Assagioli (1888 – 1974), italiensk psykiater og psykoanalytiker. Brøt med Freud og psykoanalysen. Assagioli mente at Freuds begreper var for snevre, og at der var mer enn menneskets libido som motiverte dem. Videre mente Assagioli at de viktigste elementene som kunne bli oppdaget i menneskets underbevisste var verken deres undertrykte seksualitet eller deres undertrykte aggresjon, men heller deres undertrykte åndelige side, - som inkluderer menneskets mål, søken, lengsler og potensialer.
Assagiolis første opponering mot det han mente var psykoanalysens teoretiske begrensninger, kom i hans doktoravhandling i 1910. Han bygget videre på disse tankene gjennom foredrag og artikler. I 1926 grunnla han Instituto di Psicosintesi i Roma. Det følgende året publiserte han en pamflett kalt: ”A New Way of Healing – Psychosynthesis”.
Psykosyntesen vokste seg langsomt fram. På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet ble flere psykosyntese institutt startet i den vestlige verden. Assagioli publiserte sin første bok ”Psychosynthesis” i 1965. I 1973 utga han sin andre bok ”The Act of Will”. Etter hans død ble boken ”Transpersonal Development, the Dimension Beyond Psychosynthesis” utgitt i 1988 på bakgunn av Assagiolis egne skrifter. Se liste over anbefalt lesning her.
Kjernepunkter i psykosyntesen er:
- menneskets behov for mening og hensikt er grunnleggende for menneskets eksistens og velvære
- vektlegger menneskets sjel, menneskets åndelige side, som kilden til psykologisk helse
- vektlegger viljen, og menneskets evne til å velge
- livet er en vedvarende og utviklende reise, problemer er muligheter som bidrar til menneskets utvikling og vekst
- mennesket er både individuelt med unike kvaliteter, og universelt, tett forbundet med andre, med sine omgivelser og med skaperverket
- mennesket undertrykker ikke bare sine uakseptable sider, men også sine ”høyere” impulser som intuisjon, altruisme, kreativitet, kjærlighet og glede
Målet i psykosyntese er å:
- bidra til at personen ser sine egne sterke sider og sitt eget potensiale
- bidra til at personen kan integrere sin indre og ytre verden
- bidra til at personen kan være skapende i sitt eget liv, og å uttrykke seg selv meningsfylt
- bidra til å øke personens livskvalitet
- bidra til at personen ser sin egen styrke, autoritet og visdom, slik at veilederen blir overflødiggjort