Pioneren bak konfluent pedagogikk er George Isaac Brown. Oppstarten skjedde på midten av 60-tallet i Santa Barbara, California, U.S.A.. Konfluent pedagogikk var sterkt påvirket av humanistisk pedagogikk og psykologi, fenomenologi og eksistensialisme. Konfluent pedagogikk hører hjemme i erfaringslæringstradisjonen. Browns første bok ”Human Teaching for Human Learning” (1971) var en introduksjon til denne retningen innen pedagogikk.
Browns møte med gestalt terapi og Fritz Perls (1893 – 1970), ble avgjørende for hans arbeid med konfluent pedagogikk. Flere av prinsippene og arbeidsmåtene fra gestalt terapi ble bearbeidet og tilpasset pedagogikk og undervisning. Begrepet konfluent betyr å flyte sammen, eller å bringe sammen til en helhet. En arbeider mot å integrere intellektuelle, følelsesmessige og psykomotoriske aspekter i læring/undervisning.
Konfluent pedagogikk ble gjort til universitetsfag i 1968, og etter hvert ble konfluent pedagogikk anvendt i undervisning på alle nivåer, i ulike profesjonsfag, veiledning og organisasjonsutvikling. Konfluent pedagogikk ble introduser til Norge på midten av 1970 tallet av Nils Magnar Grendstad. Bøkene ”Å lære er å oppdage” (Didakta Norsk Forlag, 1986) av Nils Magnar Grendstad, og ”Veiledning - mer enn ord …” (Fagbokforlaget, 1998) av Sidsel Tveiten, bygger begge på denne pedagogiske retningen. Se liste over anbefalt lesning her.
Kjernepunkter i konfluent pedagogikk er:
- erfaringslæring, og prinsippet: å lære er å oppdage
- frivillighet, valg og ansvar for egen læring
- læring er en subjektiv prosess. Det studenten lærer/oppdager skal gi mening for studenten
- integrering av tanker, følelser og psykomotoriske aspekter i undervisning/veiledning
- undervisning/veiledning av studenten skal forenes med omsorg for studenten
- å lære seg selv å kjenne
Målet i konfluent pedagogikk er å:
- bevisstgjøre den enkelte i forhold til sine egne verdier, konsekvensene av disse verdiene, og ansvar for å handle i samsvar med de samme verdier
- bidra til å frigjøre personens egne ressurser, til beste for seg selv, sine medmennesker og det samfunnet de lever i.
Det som gjorde konfluent pedagogikk forskjellig fra andre akademiske retninger, og til tider også kontroversiell, var dens vektlegging av ivaretagelse og utvikling av det enkelte menneske, både studenten og pedagogen. Dette ble både beskrevet i teorien og reflektert gjennom metodene som ble brukt i praksis.