Fritz (Fredrich) Perls (1893 – 1970), er mest kjent som grunnleggeren av gestaltterapien. Utviklingen av gestaltterapiens teori og metoder skjedde i nært samarbeid med hans kone Laura Perls og blant andre Hefferline og Goodman. Perls, Hefferline og Goodman skrev sammen boken: ”Gestalt Therapy, Excitement and Growth in the Human Personality” 1951/1994. Det første gestalt instituttet ble grunnlagt I New York, USA, i 1952.
Gestaltterapeutene mente den klassiske psykoanalysen ga altfor mye makt og autoritet til psykoanalytikeren, og altfor lite makt til klienten. Gestaltterapeutene ønsket å lage et system som var orientert mot vekst, og mot personens nåværende erfaring, og vektla at kontakten mellom terapeuten og klienten skulle være så autentisk som mulig.
Møte mellom konfluent pedagogikk(se eget ark) og gestaltterapien, gjorde det mulig å utvikle gestaltveiledning. Metodene i gestaltveiledning har opphav i gestaltterapien, men er tilpasset veiledningens virkefelt, og vektleggingen av læringsprosessen er sentral. Nils Magnar Grendstad har vært en pioner innen gestaltveiledning og konfluent pedagogikk og var med å introdusere disse i Norge fra tidlig på 70-tallet. Boken ”Å lære er å oppdage” av N. M. Grendstad er en innføring i konfluent pedagogikk, og viser hvordan prinsipper fra en terapeutisk retning kan tilpasses læringsprosesser i undervisning og veiledning. ”Veiledning – mer enn ord” (1998) av Sidsel Tveitens bygger også på denne retningen innen veiledning. Se liste over anbefalt lesning her.
Med bakgrunn i eksistensialismen og fenomenologien er gestaltveiledningens fokus på hvordan mennesket opplever sin eksistens, og er mindre opptatt av forklaringsmodeller. Den veilededes ansvar og egne valg er sentrale temaer i gestaltveiledning.
Kjernepunkter i gestaltveiledning er:
- fokus på nå og hvordan (awareness)
- integrering av både tanke, følelser og kropp i veiledningen
- organismens visdom og selvregulering, - lytt til kroppen
- dialog
- skille mellom observasjon og tolkning
- figur – grunn prinsippet
- klar og entydig språkbruk
Målet i gestalt er blant annet å:
- lære gjennom å oppdage at noe er mulig
- å gå fra miljøstøtte til selvstøtte
- oppnå en bedre forståelse av seg selv i samspill med sine omgivelser
- bli bevisst sine egne ressurser, og å leve i pakt med den en ønsker å være
Noe av kritikken mot gestalt har vært en overdreven fokus på personen, og tilfredsstillelse av personens egne behov. Vektlegging av en verdiforankret praksis er viktig, og at vi i veiledning stadig utfordres til å bli oppmerksom og bevisst på hvordan vår væremåte stemmer overens med det samfunnet vi ønsker å skape. Gestaltveiledningens vektlegging på ansvar og valg er sentrale tema knyttet til en verdiforankret praksis.